Jeg gikk på den gruslagte skogsveien innover i skogen. Det var tidlig morgen og jeg kunne ennå kjenne den litt duggvåte morgenfriske lufta samtidig som varmen fra sola traff ansiktet. Stillheten som fulgte. Fuglene som kvitret rundt meg. Jeg vandret i egne tanker, nærmet meg vannet.
— Skal du gå videre innover eller snu her ved vannet, hørte jeg min indre stemme spørre idet jeg løftet blikket litt og fikk øye på noe som beveget seg like der borte. Borte ved fjellknausen rett ved siden av det store treet ved vannet.
— Nææmen så søte, sa jeg høyt samtidig som jeg beveget meg sakte mot disse nydelig små. Det var 3 små hoder som tittet opp. Litt sånn gråaktig. Små pelsdotter med nysgjerrige øyne. 3 stykker trygt sammen. Jeg beveget meg forsiktig bort for jeg kunne ikke se hva som skjulte seg bak fjellknausen.
Plutselig forsvant hodene like fort som jeg hadde oppdaget de. De hadde nok blitt litt skremt av min forsiktige stemme. Jeg gikk med stille men faste skritt nærmere den lille fjellknausen for å se om jeg kunne få ett lite bilde av hva som skjulte seg på baksiden.
De var nok raskere enn meg, for plutselig så jeg ringer ute i vannet og med ett forsto jeg at de befant seg nede ved vannet. Helt riktig i det jeg kunne se over fjellknausen hoppet de siste små uti og jeg kunne se hele familien på tur. Foreldre og 5 små gåsunger. La på svøm utover i vannet. Det var nok trygt for de å følge flokken. Tilbake til tryggheten og mor og far. Det er gjerne sånn. Vår trygge havn og vår grunnmur. Før vi beveger oss ut i verden på egenhånd. Et herlig glimt av hva vi har rundt oss i naturen.
Trygt i flokk
Jeg snudde der. Etter å ha stått og sett på hele den lille flokken svømme utover i vannet. Det virket som de snudde seg mot meg som å forsikre seg om det var trygt og at jeg fortsatt sto der på avstand. Da jeg snudde begynte tankene mine å vandre. Med en gang trakk jeg paralleller mot oss mennesker. Tryggheten det er å gå i flokk. Være endel av noe. For meg ble det veldig stort da jeg forsto at jeg var høysensitiv. Det var som å komme litt hjem. For jeg forsto at jeg ikke var alene. Men at det var fler som hadde det som meg. Det var en trygghet å finne flokken sin på en måte. Trygghet er viktig verdi for mange av oss mennesker. Vi søker trygghet fremfor noe annet. Det å bevege seg ut fra den trygge havn kan virke skummelt for mange.
Men som disse små gåsungene må de også på ett eller annet tidspunkt bevege seg litt utenfor flokken eller finne en ny flokk. Bevege seg utenfor komfortsonen. Det er der de lærer. Og det er der vi mennesker også vokser. Vokser og får utvikling. Vi kan alltids vende tilbake til tryggheten eller skape en ny trygghet. Men når du vender tilbake er det med ny innsikt.
Ny innsikt i deg selv fordi du har utviklet deg. Noen små skritt av gangen. Om du bare er innafor det som du i dag føler som trygt får du heller ingen utvikling. Trå litt utenfor. Gjør nye ting. Gå på en oppdagelsesreise i deg selv. Få ny innsikt og klarhet.
Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag om jeg ikke hadde turt å trå utenfor. Gjennom å utfordre mine egne tanker og handlingsmønstre ble jeg kjent med meg selv. Jeg måtte ut av komfortsonen.
Kanskje er det din tur til å trå litt utenfor og bli kjent med deg selv?
Få større innsikt og trygghet på å være deg selv. Så du står stødigere både i og utenfor flokken.
Jeg ønsker deg velkommen til meg.
Ta kontakt og du får en gratis 15 min. introsamtale.
Anett-Kristin
Din helse og velvære coach
